|
Delt note |
Ministerialbøkene for Trondheim begynner først tidlig på 1700-tallet:
for Domkirken i 1729 og Vår Frue kirke i 1732. Jørgen Brandt bodde i Vår
Frue kirkesogn. Heldigvis er kirkeregnskapene bevart tilbake til
1600-tallet: Domkirken fra 1679 og Vår Frue fra 1653. Sammen med disse
og diverse skattelister/manntall, kan vi følge hans liv glimtvis i
Trondheim.
Første dokument han er nevnt i er et forslag til handelens inndeling av
17/91683. Av i alt 58 kjøpmenn i Trondhjem, er han oppført som "m 55:
Jørgen Brandt", dvs. en av de minste. Forslaget ble revidert 2. juni
1684. Under klasse 8: "Med Papier alleslags, Pergament, Penner,
Woxtafler, Blech og Blechpulwer, Lach, ablater allesalgs, Røe og Hvide,
Blech Horne, Bliaspenne, Schrifttafler og andre innbundne Regenschabs
bøger" var "Jørgen Brandt" oppført som den siste av 3 kjøpmenn. Også ved
"Kong Christian 5.s forordning om handelens inndeling", 3. mars 1686 var
oppført under 8. Classe: 3 kjøpmenn, "Jørgen Brandt" som sistemann.
Manntall over Trondhjems bys familier og håndkverner, 5. mars 1687,
viser at han er ungkar og bor tilleie hos familien Gartner: "Niende
Rode, nr. 515: Christian Gartner med hans quinde, tuende børren, Jørgen
Brant, 1 tienistpige, 6 personer." 4 hus bortenfor bor hans fremtidige
svigerfamilie: "Nr. 519: Anne salig Mathias Felbers enche,l datter,4
suenne, 2 leerdrenger, toe tienistpiger, 10 personer."
Den 31. mars 1694 pantsetter Jørgen Brant sin iboende gård i Vår Frue
gate. Den 2. april 1704 skjøter han gården til Johan Hempel murmester.
("Trondhjem før Cicignon": gård m. 250 b.)
1699 møter han opp i rådstuen som vitne i en arvesak: " Aar 1699, den 6
Februar har sig for os paa vores Raadstue udi egen Person fremstillet
Sr. Peder Povelsen, velbeskikket Politimester her paa Stedet, med sig
havende tvende troværdige Mænd og Vidnisbyrd, navnlig Berent Gisse og
Jørgen Brandt, Indvaanere og Borgere her sammesteds. .."
I Johan Wibes "Fortegnelse over Trondhjem bys nåværende negotianter",
1702, får vi vite fødested til Trondhjems kjøpmenn. Wibe delte
kjøpmennene inn i 3 klasser: 1) Capitale Kjøpmenn, 2) De middelmaadige
og formuende og 3) "De mindre formuende og en Deel unge Negotiantere".
Under 3) står oppført nest sist: "Jørgen Brant, en Sønderborger".
Ovennevnte kilder er for en stor del samlet i publikasjonen: "Trondhjems
borgerskap 1680- 1730- utvalgte kilder" utgitt i 2000.
Fra kirkeregnskaper:
Vor Frue 13/91710: Anne, sal. Mathias Felbers,jord
Domkirken 16/9 1710: Jørgen Brandts vermoder, sal. Anne Felber, Vor
Frue, klok. ringte Domkirken 11/3 1719: Jiirgen Brandts datter, jord,
begge klok.
Manntall over Trondhjems borgere 1722:
I Illen: Jørgen Brandt / Een liden krambod / eier hus og grd./borger
Jens Aarøe, Jørgen Brandts svoger/ingen næring/tilholder hos sin
verfader Brandt
Vor Frues rengskap: 1725 7/6 sI. Jiirgen Brandt, jord, klok., vokslys
Regnskap for Københavns brannstyr av Trondhjem by 1730: Vor Frue Kirkes
sogn: (notert fortløpede i regnskapslisten): Sal. Jørgen Brandts Enke
-lort
Jens Aarøe -1 rd. 2 ort Mathias Brandt -3 ort
Vor Frue kirkebok: 1733, 12. Octbr., begravet paa Vor Frues Kirkegaard,
Anna, Jørgen Brandts, 64 aar 10 dager gammel.
Cathrine Felber, tante? til Anne Felber (Jørgen Brands hustru) arvet
gården Rønningen etter sin mann Henrich Dombreck Cathrine døde barnløs,
og gården må ha gått i arv? til Anne Felber, for Jørgen Brandt er
oppført som ny eier av gården, og etter ham hans sønn Nicolai Jørgensen
Brandt. Han solgte i 1735 halvdelen av gården til bygselsmannen Bersvend
Svendsen. Nicolai Brandts svoger Jens Aarøe, som var gift med hans
søster Sophie Cathrine Brandt, lyste i 1735 på sin hustrus og hennes 2
søstres vegne odelsrett til den solgte halvdel av Rønningen, da salget
var skjedd uten deres vitende. I 1738 solgte Nicolai Brandt også den
annen halvdel av Rønningen til Bersvend Svendsen. I 1745 lyser Jens
Aarøe på ny odelsrett
og da til hele Rønningen etter sin svigerfar Jørgen Brandt. Bersvend
Svendsens sønn Christian var da eier. For å unngå prosess solgte han
gården til Jens Aarøe for 600 riksdaler og så kjøpte han den med en gang
tilbake for 880 riksdaler, så Jens Aarøe hadde 280 riksdaler i
fortjeneste. I 1748 solgte Christian Bersvendsen Rønningen til den
tidligere eier Nicolai Brandt, som ved dom var kjent odelsberettiget til
gården. Han solgte samme år Rønningen til Marcus Nissen Høyer for 1186
riksdaler (hadde selv betalt 800) (Kilde: Strinda bygdebok). |